Utleggspant er en alvorlig situasjon som kan oppstå når en person ikke betaler regninger eller...
Må man skatte av arv
1 minutt å lese
Arveavgift, en skatt som i utgangspunktet pålegges all arv og gaver, fungerer ikke som ordinær inntektsskatt. Arveavgiften, som tidligere tjente som en erstatning for dette, ble imidlertid avskaffet i Norge fra og med 2014.
Fordeling av midler
Bakgrunnen for arveavgiften inkluderer hensyn til fordeling av formue i samfunnet. Mottakere av arv tilføres verdier, og deres formue øker som en konsekvens. De med høyest inntekt og formue mottar vanligvis større arv og gaver, og det er disse som betaler mest arveavgift. Avgiften bidrar til å jevne ut fordelingen av formue i samfunnet. Skatteevneprinsippet spiller også en rolle, da de som mottar større verdier gjennom arv antas å ha evne til å betale arveavgift.
Arvet midler, inkludert fast eiendom, kan ofte gjøres likvide ved salg, belåning eller utleie. Dette gjør det mulig å innfri arveavgiften.
Skatter påvirker menneskers beslutninger om arbeid, sparing, investering og mer. Derfor medfører innkreving av skatt for fellesgoder kostnader for samfunnet. For å begrense de samlede kostnadene ved skattlegging, er det generelt bedre med lave satser på bredere skattegrunnlag enn høye satser på smale grunnlag. Arveavgiften kan ha bidratt til å begrense kostnadene ved skattlegging, da alternative skatter kan ha uheldige virkninger på økonomien.
Arveavgift avskaffet
I Norge avskaffet Erna Solbergs regjering, bestående av Høyre og FrP, arveavgiften i sitt første statsbudsjett for 2014. Selv om det for øyeblikket ikke er noen arveavgift i Norge, kan det gjeninnføres i lovverket av en fremtidig regjering.
Historisk sett ble arveavgiften innført i Danmark-Norge i 1792. Opprinnelig var det en 4 % avgift på arv til andre enn ektefelle, livsarvinger og foreldre. Forskjellige lover gjennom årene har endret avgiftssatsene og gruppeinndelingen av arvinger. På 1800-tallet omfattet ikke gaver avgiftsplikten, mens på begynnelsen av 1900-tallet ble livsarvinger inkludert. Satsene økte betydelig mellomkrigstiden, men har siden blitt redusert, og dagens lov har to grupper av arvinger med relativt lave satser.
