Når noen går bort, oppstår det ofte mange spørsmål om arv – og ikke minst om gjeld. Mange frykter å arve gjeld, men heldigvis er det strenge regler i Norge som beskytter arvingene. Likevel finnes det noen viktige unntak og fallgruver du bør kjenne til. Her får du en grundig oversikt over hva som skjer med gjeld når noen dør, hvilke valg du har som arving, og hvordan du kan unngå uønsket ansvar.
Når en person dør, blir alle eiendeler og all gjeld samlet i det som kalles dødsboet. Det er boet – ikke de enkelte arvingene – som i utgangspunktet er ansvarlig for å gjøre opp gjelden. Kreditorene må rette sine krav mot boet, og gjelden dekkes så langt det finnes midler i boet. Hvis det ikke er nok verdier til å dekke all gjeld, blir gjelden som regel slettet.
Hovedregel:
Du arver aldri gjeld direkte, og du kan ikke bli ansvarlig for mer gjeld enn det du arver av verdier.
Selv om hovedregelen er trygg, finnes det noen viktige unntak:
Når du arver, må du velge hvordan boet skal behandles. Her er det viktig å være oppmerksom:
Du og eventuelle andre arvinger overtar ansvaret for å gjøre opp boet. Da kan du også bli ansvarlig for avdødes gjeld – men kun opp til verdien av det du arver. Du kan altså ikke arve mer gjeld enn verdiene i boet.
Dersom du er usikker på om boet har mer gjeld enn verdier, kan du be tingretten om offentlig skifte. Da er det retten som styrer boet, og du unngår personlig ansvar for gjelden.
Hvis du frykter at boet har mer gjeld enn verdier, kan du velge å frasi deg arven – det vil si "intet til skifte". Da overtar du ingenting, men du slipper også alt ansvar for gjelden. Dette er spesielt viktig hvis det er usikkerhet rundt boets økonomi.
Dersom du har tatt over et bo og oppdager at det er mer gjeld enn verdier, er det viktig å handle raskt: